Helse

Basenji er en veldig frisk rase med høy levealder og generelt god helse, men til tross for dette og gode helsetester så skjer det at våre basenjier kan bli syke. Våre oppdrettere jobber sammen for økt kunnskap og testing slik at vi fortsetter å avle så sunne avkom som mulig.

Basenji.no og våre oppdrettere arbeider tett sammen med Norsk Kennel Klub, veterinærer, oppdretterkollegaer i andre land og fagpersoner innen hundehelse og avl. Det gjør at vi holder oss best mulig oppdatert på ulike utfordringer og helsestatus på rasen og kan foreta de tester og undersøkelser som vil være nyttig. Basenji er en frisk og sunn rase med få plager og sykdommer, slik ønsker vi det skal forbli.

Nedenfor har vi satt opp en liste i alfabetisk rekkefølge, over sykdommer/defekter som vår rase kan rammes av, og som vi i Basenji.no holder øye med. Men flere er ennå ikke diagnostisert i Norge.

Bukspyttkjertelbetennelse

Bukspyttkjertelen produserer bukspytt, insulin og glukagon. Bukspyttet er viktig for fordøyelsen og inneholder enzymer som bryter ned proteiner, karbohydrater og fett. Ved nedsatt funksjon kan ikke hunden assimilere fettet som tilsettes maten. De ytre symptomene er at hunden til tross for god matlyst er tynn og har dårlig pels. Avføringen blir rikelig, lysfarget og har en fet konsistens.
Genetiske studier har vist familiær forekomst.

Colobom

Colobom er en defekt i synspapillen, i området der synsnerven går ut fra øyet, eller i området like ved synspapillen. Defekten kan være til stede i ett eller begge øynene. Små colobomer gir ikke nevneverdige synsproblemer for hunder, men større defekter kan føre til nedsatt syn og blindhet.

Colobom er arvelig, men den eksakte arvegangen er ikke kjent, men det antas at det er en uregelmessig dominerende arv, dvs. den kan forekomme på mange forskjellige måter, fra mild til alvorlig, og kan hoppe over en generasjon og deretter dukke opp igjen.

Basenji med colobom skal ikke brukes i avl.

Cystinuria (Urinsten)

De siste årene har vi hørt om basenji som har blokkering i urinrøret og må opereres. Årsaken er at de har urinstein i blæren og som da har satt seg og blokkert urinrøret. Dette gjelder hovedsakelig hannhunder da anatomien deres gjør at steinene har vanskelig for å passere.

Cystinuria er en livstruende akutt tilstand som må løses enten med kirurgi eller man klarer å bli kvitt steinen som blokkerer på annet vis. Ellers dør hunden i ekstrem smerte og urinforgiftning, så dette er et alvorlig problem vi må være oppmerksom på.

Det finnes ennå ikke noe test og forklaring på hvordan dette evt. nedarves eller faktorer som kan fremkalle denne oppblomstringen. Det jobbes med kartlegging og undersøkelser for å finne mer ut av dette.

Epilepsi

Epilepsi eller epilepsi er delt inn i to forskjellige typer, primær og sekundær epilepsi.
Sekundær epilepsi betyr at det finnes en underliggende sykdom som medfører anfall, f.eks. en svulst, encefalitt (encefalitt) eller skade fra ytre kraft. Andre årsaker kan f.eks. være lavt blodsukker, forgiftning, lever- og nyreskader. Sekundær epilepsi kalles også ervervet eller symptomatisk epilepsi.

Ved primær eller idiopatisk epilepsi kan ingen skade på hjernen påvises. De fleste hunder som får diagnosen epilepsi, har primær epilepsi, hvor det ikke konstateres noen underliggende årsak til anfallene. Hunder med primær epilepsi er friske på alle måter. Du ville ikke kunne gjenkjenne en hund med primær epilepsi hvis du møter en.
Dessverre finnes det ikke noen enkel test som kan fastslå om hunden har primær epilepsi. Dyrlegen vil kanskje først gjennomføre en rekke tester for å utelukke sekundær epilepsi, før han/hun kan stille diagnosen

Det antas at arvelige faktorer kan spille en rolle i utviklingen av primær epilepsi. Primær epilepsi begynner ofte i ung alder, fra 6 måneder til fem år. Primær epilepsi er mer vanlig hos hannhund enn hos tisper. Krampene oppstår vanligvis når hunden sover og ser like ut fra tid til annen.

Men krampene kan deles inn i to forskjellige typer:
Små milde angrep hvor de f.eks. kan sitte på sofaen og sutre litt og kanskje til og med riste. Noen ganger er det knapt merkbart at de har et anfall.
Kraftige anfall hvor hunden kollapser og får skikkelige kramper. De er helt “borte”, de tisser på seg selv og noen ganger bæsjer de til og med på seg selv. Når de har våknet kan de være “borte” i øynene en stund.
Epilepsi er en relativt vanlig sykdom hos hunder, med en forekomst på inntil 5 av 100.

Det antas at arv kan spille en stor rolle i utviklingen av primær epilepsi. Til tross for flere studier har det ikke vært mulig å fastslå hvordan det er arvet. Hunder med primær epilepsi er friske og normale i periodene mellom anfallene. Det er meget sannsynlig at når dyrlegen undersøker hunden, vil det tilsynelatende ikke være noe galt.
Generelt bør du ikke avle hund med epilepsi, ikke gjenta en kombinasjon som har gitt avkom med epilepsi og at du ikke avler opp kullkamerater av hunder med epilepsi.

Det er viktig å huske på at selv om øynene kanskje er åpne under et anfall, er hunden bevisstløs og ikke klar over hva som skjer. Selv om det kan være forferdelig å være vitne til anfallet, har den ikke smerter.

Fanconi syndrom

Fanconi syndrom er en funksjonell nyresykdom og ble første gang rapportert på basenji i 1976. Den normale funksjonen til nyrene er å filtrere blodet og bruke viktige stoffer som glukose, proteiner, aminosyrer og regulerer vannbalansen og bli kvitt avfallet f.eks. medikament og elektrolytter. I Fanconis syndrom fungerer ikke nyrene normalt, men hunden mister viktige stoffer, som glukose, vann, natrium, kalium, urinsyre, bikarbonat etc., via urinen. Symptomene er økt tørst, økt urinproduksjon, dehydrering og vekttap. Hunden begynner vanligvis å vise symptomer i en alder av 4-7 år. Fanconi syndrom var den sykdommen basenjioppdrettere rundt om i verden tidligere var mest bekymret for, og det er finne ingen kur mot det, men med riktig kosthold kan du forlenge hundens levetid betraktelig.

Sykdommen er mest sannsynlig arvelig, og siden juli 2007 har det vært en DNA-markørtest for fanconi som kan vise om hunden er fri/bærer eller infisert, slik at en kan begrense denne sykdommen. Det har gitt resultater og sykdommen er i dag veldig sjelden.

Fanconi DNA test til basenji kan bestilles hos OFA
Forklaring av testresultater:
Affected = Affisert – altså syk, affiserte individer utelukkes fra avl.
Carrier = Bærer – bærer sykdomsgen videre men er ikke syk, kan pares med en som er fri.
Clear/Normal = Fri

Hoftedysplasi, HD

HD er jo en mye omtalt defekt i ulike raser og er spesielt viktig i større tyngre raser. Vår rase har ikke noe problem med dette, noe som også er kartlagt gjennom flere år med tester. Basenji er en lett og godt konstruert hund som ikke vil påvirkes i noe vesentlig grad selv med en svak eller middels grad HD.

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskåla og lårhodet ikke passer til hverandre. Det finnes ulike grader av denne defekten ‐ og røntgenavlesning av hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.

Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt.

For de interesserte så har vi mer faglig utdypende om HD her

PPM (Persistent Pupillary Membrane)

Persisterende pupillmembran (PPM) er rester fra fosterstadiet av et nettverk av blodkar som fantes foran regnbuehinnen og pupillåpningen mens øyet ble utviklet. Dette nettverket skal normalt være forsvunnet kort tid etter at hunden har åpnet øynene, men i noen tilfeller ser vi restene av blodkar som tynne brune strenger. Små PPM-strenger er ganske vanlige hos hunder av alle raser og affiserer ikke hunden i det hele tatt.

PPM er ikke en sykdom, det forårsaker ikke hunden noen lidelse, og den kan leve med sin PPM til høy alder. Hunder med små forandringer med strenger som krysser over pupillåpningen kan brukes i avl, men bør fortrinnsvis pares med hund uten tilsvarende forandringer.

PPM forekommer hos over 60% av våre basenji’er og anses å være arvelig hos basenji, men arvegangen er ikke kjent. Foreningen for autoriserte øyelysere har også bekreftet at mye av grunnen til økning av PPM-anmerkning på hunder senere år er at utstyret er blitt mye bedre og dermed blir oppdaget. Det anbefales at man er forsiktig med fordobling av PPM, gjennom flere generasjoner, derfor er øyelysning av avlsdyr viktig for å ha kontroll med situasjonen.

PRA (Progressiv Retinal Atrofi)

Progressiv retinal atrofi (PRA) er betegnelsen på en gruppe sykdommer som gradvis fører til at netthinnen ødelegges og hunden blir blind. Det finnes to forskjellige former for PRA hos basenjien, den ene kan man nå DNA-teste for.

BasenjiPRA er navnet på en rasespesifikk netthinnesykdom som finnes ved basenji. Først trodde man at basenjiene hadde sykdommen PRA, Progressive Retinal Atrophy av den klassiske typen, men videre studier har vist at det er en spesifikk netthinnesykdom hos basenji som ikke viser de samme kliniske symptomene som PRA, verken ved øyeundersøkelse eller ved ERG-undersøkelse. (ERG = elektroretinogrammet).

Sykdommen debuterer sent, og hundene ser ikke ut til å ha noen synlige problemer i dagslys, men hundene mister synet av mørket. Genet for dette er funnet og har betegnelsen PRA-BJ1 og kan testes på basenji. Det gjør at vi har fått kontroll og det forekommer nå svært sjeldent. Sykdommen er mest sannsynlig arvelig, men den eksakte arvegangen er ikke kjent.

Test på Basenji-PRA kan bestilles hos OFA
Forklaring av testresultater:
Affected = Affisert – altså syk, affiserte individer utelukkes fra avl.
Carrier = Bærer – bærer gen videre, men er ikke syk og kan pares med en som er fri.
Clear/Normal = Fri

Referanser: Norsk Kennel Klub, Norsk Selskap for Veterinær Oftamologi, Svenska Basenjisällskapet, Orthopedic Foundation for Animals og våre tilknyttede veterinærer.

Meny